Det var en gang en kone som hadde sju sultne unger, og hun stekte pannekake til dem. Det var råmelkskake, den lå i panna og este seg så tykk og god, og ungene stod rundt, og bestefar satt og så på.
Da pannekaka hørte at alle ville spise den, ble den redd og spratt ut av panna, trillet ut døra og videre bortover veien. Kjerringa, ungene og bestefar løp etter, men pannekaka var raskere.
På veien møtte pannekaka en mann, en høne, en hane, en and, en gås og flere andre, men hver gang svarte den at den allerede hadde sluppet unna mange, så den kunne slippe unna denne også.
Til slutt møtte den en gris. Grisen lurte pannekaka med over en bekk ved å be den sette seg på trynet hans - og tok den i en jafs.
Og da pannekaka ikke kom lenger, er ikke eventyret lenger heller.